Landet, eller mer styrtet?

by Julie Marlen Engel

Jeg fikk levert oppgavene mine i tide på mandag, og etter en uke har jeg landet, eller styrtet. 

Portfolioen min i Feature Writing kan Annika ta all æren for at jeg fikk levert inn, I love you so. Og Image Maker-oppgaven «Julie Marlens Box of Image Makers», hadde jeg aldri blitt ferdig med hvis ikke verdens beste kjæreste hadde kjøpt boksen, funnet trykkeriet, hentet boksen etter at jeg hadde glemt den og sørget for at jeg har sovet og spist de siste tre ukene. Den ble bedre enn jeg hadde sett for meg, med tykke ark, super kvalitet på trykket og helt enkel og grei lay out. Det kostet meg 600 kroner, men det var verdt det. Jeg kan vise dere bilder når jeg får den tilbake.

Læreren sendte oss mail: «Please go out and party», så det gjorde vi. Det er ikke bare bare å gå ut i London. Det er tross alt litt flere utesteder her enn i Kristiansund. Og regel nummer en er å ikke gå inn på en pub hvis du ikke ser noen damer utenfor. Da kan du faktisk havne på homsebar, for litt eldre menn, og ikke merke det før du ser at de som jobber i baren ikke har på seg skjorte. Og da skjønner du hvorfor alle har sett så rart på deg de siste 45 sekundene.

Vi endte til slutt på The Experimental Coctail Club i China Town, før jeg tok taxi hjem.

Tirsdag gjorde jeg ikke noe, det var skikkelig rart å ha fritid, og torsdag ble det fullt kjør igjen, og det blir det fram til…. ja, juni. Minst. Å ta en master på et år er hardere enn man skulle tro. Da er det fint at det finnes låter som denne:

Jeg elsker den mannen der! For noen moves!