Happy Fucking New Year

by Julie Marlen Engel

Better late than never… 

Jeg lever. Jeg er tilbake i London etter en magisk jul (skulle ønske det var jul hele året, som Ole, Dole og Doffen). Det nye året fikk en litt annen start enn det jeg hadde planlagt. For det første så endte nyttårsaften med mitt livs første nachpiel og da jeg, kjæresten og lillesøster skulle gå hjem, hadde været slått om og bakken var dekket av is. Lillesøster hadde på seg sommersko og så ut som han tynne tyven i Alene Hjemme når han prøver å komme seg inn i huset, men det er så glatt at føttene sklir fra hverandre selv om han står stille. Takk til pappa som kom og reddet oss.

1. Januar stod kjæresten opp med tidenes hang over (noe han fortjente etter White Russians med fløte).

2. Januar, altså bursdagen min, startet med melding fra svigermor om at kjæresten var på legevakten og at det ikke var tidenes hang over det var snakk om. – Tidenes bursdag får en si. Etter fire dager på sykehus fikk han diagnosen virus på ballansenerven. Merkelig nok hadde lillesøster, etter noen raske klikk på lommelegen.no, satt diagnosen den første dagen. Som en reaksjon på de dramatiske dagene, ble jeg syk med influensa.

Nå er vi tilbake i London, kjæresten er litt svimmel, har dårlig ballanse og har vanskelig for å feste blikket på ting langt borte, men ellers er alt fint. Eller, jeg er midt i et oppgavehelvete som varer til mandag 30. Og så begynner et nytt helvete, med for mange fag, for lite tid og, ja du vet, studentlivet er hardt. Tror vi…

I am back, så følg med for julegaver, nyttårsforsetter, snap shots fra London og uvesentlig informasjon om livet mitt som masterstudent.

I love you all.

Fra julaften i verdens fineste lue, som jeg fikk av kusine Milla ❤

Advertisements