November, where did you go?

by Julie Marlen Engel

Jeg får angst av å se på kalenderen. 

Jeg kan ikke huske at livet har gått så fort før. Eller var det sånn i fjor og? Jeg er uansett langt ifra klar for 1. søndag i advent. Eller, jeg har jo kjøpt adventslys, lastet ned «Amalies Jul», ja ulovlig, fordi dvdene mine ligger hjemme. – Ja jeg har to. Noe som rettferdiggjør mine actions of crime. Jeg har kjøpt marsipangris og julebrus, og mangler bare pepperkaker og hjorthornsalt til kakemennene. Sånn sett er jeg klar, men psykisk sett er jeg i september.

Ukene går så fort, dagene går så fort. Det føles ut som om det er torsdag hele tiden. Jeg stortrives i London, går drømmefaget og har det strålende, men det går så fort! Før jeg pakker pelsen, de røde støvlettene og et lass julegaver i den rosa kofferten og reiser hjem til min barndoms juledrøm, skal jeg skrive en oppgave om kjolekonstruksjon på 50-tallet og i dag,  og en om moderne design versus kommersiell eller noe i den duren. Jeg vet at jeg rekker det, det er jo ingenting mot arbeidsmengdene i fjor.

I morgen skal jeg intervjue redaktøren i b Magazine. Jeg har laget 30 spørsmål og er klar. Klar og redd. Men det er det dette året er for. Å være drita redd for å feile, og bli like lettet hver gang jeg mestrer det. Mote er faen meg skummelt.

Vinteren, eller høsten i norsk målestokk, har kommet til London. Det vil si fem plussgrader på det kaldeste. Folk går fortsatt i bare legger og sandaler. – Kulturforskjeller. I går prøvde jeg å beskrive brunost til en brite. Det sier seg selv at det ikke gikk så bra. Brown cheese. – Sounds awful. Og det gjør det og.

I helgen skal jeg skrive til krampa tar meg, på julebord, marked i Brick Lane og konsert med Sivert Høyem. For ikke å snakke om planlegge besøk av Hege neste uke. Det blir i alle fall pannekakefrokost på The Breakfast Club, shopping, pub, Sophies Steakhouse, julegrantenning på Trafalgar Square og Winter Wonderland. Jeg gleder meg så mye at jeg får tårer i øynene.

Meg og juledekorasjonene i Covent Garden. – Spectacular.