Cut some slack for the retarded

by Julie Marlen Engel

Kapittel to. 

Vi gikk fra restauranten til Solsiden. Vi gikk gjennom Nordre, der hvor Rick`s, eller helvete som jeg kaler det, ligger. Køen var lang og full av flere studenter i shorts, med lommene fulle av tusenlapper og triks. Jeg vet at de kommer til å ha en jævlig lørdag. Det vet ikke de.

På Solsiden skulle vi på Blæst for å se hardcore-bandet Desperado for aller, aller siste gang. Jeg var spent på om vokalisten hadde hår igjen. Det hadde han nesten ikke. Han startet konserten med å si at det ikke var bra nok av publikum å stå med pilsen i hånda og nikke. Han fikk som fortjent. – «He had it coming», som de synger i musikalen «Chicago».

De 25 ihuga fansene som stod på de fremste radene, tok mannen bokstavelig. Det var selvfølgelig flest menn. Kanskje to jenter. Mochpiten fra helvete. De kledde av seg. De frådet som dyr. Ja, faktisk er de mistenkelig like griser. Halvfeite, rosa og lite sjarmerende. Og det gikk som det måtte gå. Ja, jeg kunne ha sagt det på forhånd, men de ville ikke ha hørt på meg uansett. Det ble slossing. Skikkelig slossing. Folk datt på gulvet og ble tråkka på, men de var for fulle til å kjenne noe. Heldigvis for dem.

Kongen av grisene var så full, som jeg ikke har sett noen siden Rock mot Ras på Aure i 2003. Jeg lurte på hvorfor i all verden han ikke ble kasta ut. Han var så fæl, at det er vanskelig å beskrive med ord. På et tidspunkt kollapset han på scenekanten og et glass ble knust ut over scenen. Jeg fikk fort vite hvorfor han ikke var sendt hjem til bingen.

Han ble tatt opp på scenen. Det viste seg at grisekongen er vokalisten i Like rats from a sinking ship. Mer slående bandnavn har jeg ikke hørt på lenge. Men i kveld var det mer Like pigs from a stinking barn. Han blottet den dissende, rosa magen, spyttet på seg selv og fansen på første rad. Det var tydelig at han hadde fått en kavring, eller flere i løpet av konserten.

Han kunne ikke stå oppreist. Og han skulle spille keyboard. Eller noe annet kulere med tangenter. Tøffe, fulle, metal-fyrer spiller vel ikke Yamaha liksom? Han spilte, eller prøvde å spille, en låt med Desperado, før de gikk av og resten av rottegrisene entret scenen. Hvis dette er bandet som har tatt over tronen etter Desperado, kan man bare legge ned hardcore- monarkiet i byen med en gang. BEGREDELIG! Fra ende til annen. Heldigvis varte ikke låta i mer enn et minutt og det var nok. På et tidspunkt var jeg virkelig redd for at Heldiggrisen Babe skulle kaste opp over publikum.

Men Desperado var bra. Fy faen, så bra de var. De spilte en helt ny sang som var helt rå og de kommer til å bli dypt savnet. Og jeg kan ikke annet enn å ta oppfordringen deres i «Cut som slack for the retarded». Den handler nok om Babe. Så heldig som har en egen Desperadolåt.

Da vi gikk hjem lå studentene spredd i Nordre. Ja, bare de som ikke hadde fått tak i noen å bli med hjem. Mørket skjuler mye dritt, men neste morgen blir alt synlig. Bydrifta rydder gatene før byen våkner, men de kan ikke komme hjem å rydde deg.