Desperate Housewife

by Julie Marlen Engel

Jeg har krøpet til korset. 

Jeg har fått alvorlige arbeidsskader etter tre somre i renholdsbransjen. Jeg hater å vaske, tørke støv, gå ut med søppel og generelt utføre husarbeid. Jeg burde nok søke om erstating fra NAV. I dag har jeg trosset skadene og ryddet i alle klærne mine. Jeg fant ut, til min store forskrekkelse, at jeg har 17 strømpebukser her i Dublin. Man trenger jo strengt talt bare to. Jeg har sikkert 20 hjemme på Frei og. Jeg er den gale strømpebuksedama. Hadde det ikke vært for at jeg har pakket de ned i kofferten, så skulle jeg tatt bilder av galskapen. Jeg bruker faktisk ikke strømpebukse så ofte heller.

Jeg har også vasket klær. Hva skjer når man gnir salt og hvitvin på en hvit jake med rødvinsflekker, etter at ei purke besvimte over barbordet på en fest? – Flekkene blir lysegrønne. Da vet vi det. Jakken må nok få behandling av mamma, som heldigvis er flekkedronninga, i tillegg til å være dronninga av gjærdeig liksom.

Man får gjort en del hvis man står opp før 12 er konklusjonen. Og husarbeid er slettes ikke så ille, så lenge man har The Beatles og slipper å holde på med det over lengre tid. Men jeg liker uansett bedre å få betalt for det. Min mening er at karrierekvinner ikke skal gjøre husarbeid. Siden jeg for tiden er arbeidsledig så må jeg.

Life sucks, but then again it is Friday.