Halv

by Julie Marlen Engel

Helt, helt uten deg er jeg halv.

Da jeg flyttet til Dublin i august var jeg veldig innstilt på å bare få irske venner. De to første ukene på college var alle nordmennene samlet for å ha forkurs. Ingen irer. Per dags dato har jeg tre irske venner. Ironisk nok. Når man flytter til et nytt land og ikke har et sosialt nettverk, må man rett og slett skaffe seg et helt nytt. Jeg hadde nok aldri trodd at jeg kom til å finne verdens vakreste, smarteste, snilleste, søteste, morsomste og herligste venninne da jeg kom hit. Riktig nok er hun norsk.

Jeg tror første gang vi snakket med hverandre var på den første festen her nede. Det var på The Bleeding Horse at det sa klikk. Noen mennesker er bare skapt for hverandre. Det er vi. Jeg gråt hele kvelden etter at hun dro. Selv om jeg vet at vi alltid skal være venner og skal sees snart igjen. Vi skal besøke hverandre og vi skal holde kontakten daglig. Jeg gråt fordi vi aldri skal tilbringe fire dager i uka og hver helg sammen mer. Fordi vi ikke skal se gullrekka på tv sammen hver fredag mer. Fordi vi aldri skal bo i Dublin samtidig igjen. Fordi vi ikke skal drikke vin og ha Spice Girls maraton på You Tube mer og fordi jeg aldri skal sovne på stuegulvet mens hun nekter å dra hjem mer. Noen mennesker forandrer livet ditt. Hun forandret mitt. Og Dublin vil alltid være vår.

This slideshow requires JavaScript.

«Og helt, helt uten deg er jeg halv og jeg lengter
tilbake til det som vi hadde som var
så morsomt og kult,
så ærlig og ekte
du kan ikke nekte på det min venn

Vi kommer fra nøyaktig samme stamme
Vi har vokst opp i den samme gamle gammen
Vi har alltid hatt den samme gode smaken
Jeg har aldri greid å holde meg til saken

Men ikke separer deg,
ikke fra meg
Du kan reparere meg,
og jeg kan fikse deg

For helt, helt uten oss er vi lost uten stedsans
i mørket et sted uten fyr eller røyk
Og det e’kke no’ morsomt, det e’kke no’ kult
Det e’kke no’ flipp, eller gøy engang

Ikke forlat meg, ikke forsvinn
Ikke gå rundt og hat meg,
du veit at jeg er din