35 827

by Julie Marlen Engel

Jeg overlevde. Både skoleåret og festen etterpå. 35 827 ord og fem eksamener på 9 måneder.

Jeg har nå, med 99,99% sikkerhet, Bachelor (HONS) (HONS) (HONS) in Journalism and Visual Media. Det vil si at jeg er utdannet journalist. Mamma har alltid sagt at jeg burde ta en høyere utdannelse, slik at jeg kan få en jobb hvor jeg kan kjøpe meg min egen pelskåpe. Altså ikke være avhengig av andre enn meg selv. Nå har det seg jo også slik at min «livsledsager» er musiker og det kan godt hende at han havner på Karl Johan med gitaren på fanget og koppen foran seg. Ironisk det siste der. Poenget er at jeg er utdannet. Ikke student. Journalist og for tiden har jeg ferie. Det er et finere ord for arbeidsledig. Men bare til 20.juni og innen den tid håper jeg å vite hva jeg skal gjøre til høsten. Spennende. Spennende.

Jeg ferierer i Dublin. Sola skinner ute. Jeg stod opp 12.30. Det er fredag. Det er ingenting jeg må skrive. Ingenting jeg må lese. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, uten å ha dårlig samvittighet av noe slag av den grunn. Det er egentlig en rar følelse. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde ferie i 33 dager i strekk. Hva i alle dager skal jeg finne på?
– Jeg skal høre på alle Beatles skivene fra «Please Please me» til «Let it be» mens jeg leser biografien av Philip Norman.
– Jeg skal også lese kjærlighetsdiktsamlingen jeg fikk i februar, Patti Smith`s «Just Kids» og Bukowski`s «Notes of a Dirty old Man».
– Jeg skal trene.
– Jeg skal rokke med rokkeringen.
– Jeg skal se en serie eller to.
– Jeg skal gå på kino.
– Jeg skal gå på Kafé.
– Jeg skal gå rundt i Dublin og observere og filosofere.
– Jeg skal spise makroner.

Jeg skal rett og slett nyte livet og drømme om hva som skal skje videre. Det er jo jeg som er regissør.  Men aller først skal jeg handle mat på Dunnes og på avskjedsfest for fine Annika.

God helg!