Lost?

by Julie Marlen Engel

Hvis jeg hadde dødd i dag, så hadde jeg i alle fall visst hvordan Lost slutta.

Jeg har kastet bort nærmere 100 timer av livet mitt på å se Lost. Første og deler av andre sesong var spennende, men da den sorte røyken, reisingen i tid og alt det overnaturlige begynte å intreffe mistet jeg interessen. Akkurat som med Harry Potter og Ringenes Herre. Skal jeg være interessert så må det være realistisk, som i Sopranos, The Wire, Prison Break eller Sex and the City. I alle fall en smule troverdig. Jeg hater å kaste bort tid. Likevel har jeg brukt uttallige timer på å se serier og jeg leser alltid ferdig en bok selv om jeg syntes den er MØK. Nå har jeg kastet bort nesten 100 timer fordelt på fire år på en drittserie som Lost. Slutten var elendig. Jeg hater Lost.

I dag har jeg brukt hele dagen på å jobbe med PR-oppgaven, som skal være mellom 2000 og 3000 ord og skulle leveres mandag. Den måtte bli ferdig i dag for at jeg skulle rekke å skrive den andre oppgaven, som også skulle leveres på mandag før jeg får besøk på torsdag. Jeg skrev som en gærning og var kommet godt over 2000 da jeg fikk beskjed om at fristen er utsatt til 28.mars. Surt, men greit. Da kan jeg fokusere på den andre oppgaven og rekke den store St. Patricks-festen både onsdag og torsdag samt bare kose meg i helga med verdens beste storebror.

Jeg har jo ikke kastet bort tid sånn sett. Det som er gjort er gjort. Etter min mening er å kaste bort tid å ligge på sofaen hver kveld og se på NRK. Det er faen meg bortkasta tid det.