Langt om lengre, men ikke lengre enn langt

by Julie Marlen Engel

8.mars. Den internasjonale kvinnedagen. Har den gått ut på dato?

VG nett har laget en liten videosnutt hvor de intervjuer ungdom mellom 15 og 20 år om kvinnedagen. Det gjør meg litt trist at enkelt ikke vet hva kvinnedagen er og at noen faktisk mener at vi ikke trenger den.

Jeg kan gå på hvilken skole jeg vil, søke på de samme jobbene som gutta, studere de samme tingene. Jeg kan spille fotball, kjøre bil, drikke alkohol, gå i bukse, stemme, spille i rockeband, ha kort hår og bestemme over min egen kropp, men det er lett å glemme at det ikke alltid har vært sånn i Norge. Man skal ikke så alt for langt tilbake i tid for å finne en helt annen realitet.

I Irland er det forbudt med abort. Skilsmisse ble lovlig i 1995. Det er stadfestet i grunnloven at kvinnens rolle er i hjemmet hvor de skal gjøre sine plikter, selv i 2011. Du trenger ikke reise så langt for å finne eksempler på realitet som er langt unna likestilling.

Jeg trenger kanskje ikke en dag hvor mine rettigheter er i fokus, men mamma og bestemødrene mine trenger det. Og alle de kvinnene og jentene i verden som ikke har det like godt som oss i Norge trenger den. Vi må ikke ta for gitt de rettighetene kvinner har måttet kjempe for tidligere. Tenk at da biskopen i Hamar, Solveig Fiske begynte  å studere teologi var det ikke lov å ordinere kvinnelige prester i Norge. Og hun er faktisk bare 58 år.

Jeg vil bruke denne dagen som en påminnelse om at det ikke alltid har vært sånn som i dag, at jeg er ufattelig priviligert og heldig og ikke minst til å hedre de tøffe damene som har stått på barrikadene for at jeg skal få gjøre det jeg vil og bestemme over meg selv. Kvinnedagen går ikke ut på dato før det er likestilling i hele verden.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv»
– Arnulf Øverland.