Fuck the world (Fredag 04.03-2011)

by Julie Marlen Engel

«Smil til verden og verden smiler til deg».

My ass. Eller ars, som de sier i Irland, eller var det Pirates of the Caribbean? Uansett. Verden har faen ikke smilt mye til meg i dag ass.


10.50
Jeg gikk til bussen. I god tid. Det må man i Dublin. Bussruter er for idioter.  Tre busser kjørte forbi meg selv om jeg hadde høyre arm, som Ola sier er veldig lang, langt ut for å vise at jeg skulle på. Nei. Jeg fikk ikke være med.
11.15
Endelig kom det en buss som slapp meg inn. Jeg kunne rekke forelesningen 11.30 med et nødskrik.
11.17
På neste stopp kom det på en gammel uteligger med skjegg. Ikke «å så søt han ligner littpå nissen i grunn»-skjegg. Skittent skjegg. Jævlig ekkelt skjegg. Som antagelig er fullt av lus og matrester fra 1920.
– Ikke sett deg ved siden av meg, tenkte jeg.
Han kom nærmere.
– Ikke sett deg ved siden av meg.
Enda nærmere.
– Faen.
Han satt seg ved siden av meg. Gliste med to tenner, i samme farge som sanden i Sahara, og satte seg. Jeg prøvde å holde pusten. Stanken av piss, gammel fyll og død var ikke til å unngå.
– Just my luck, tenkte jeg.
11.24
Rødt lys. Igjen.
11.27
Rødt lys. Igjen, men heldigvis går tissemannen av.
11.27, 5
Det var vått i setet ved siden av meg.
11.29
Bussen stoppet på mitt stopp og jeg løp til skolen.
11.31
Yes, jeg rakk det. Dårlige dager er bare tull.
13.32
Jeg gikk til biblioteket for å finne en bok jeg hadde reservert. Den var sporløst forsvunnet og jeg måtte lete i 20 minutter sammen med verdens sureste merr av ei dame, som faktisk får betalt for å holde styr på reserverte bøker.
14.00
Boka var ikke å finne.
14.06
Bussen kjørte i det jeg kom ut av døra til skolen.
14.16
Endelig kom det en ny buss. Dagen kunne ikke bli verre. Jeg hadde sittet ved siden av døden som tissa i setet. Det var fullt nede i bussen og jeg må gå opp. Opp til freak showet, men det så ikke så aller verst ut i dag.
14.15
Jeg tok feil.
14.16
Jævla feil. Et krapyl av typen narkoman, alkoholisert og psykopat satt på første rad. Missforstå meg ikke. Jeg har ingenting mot narkomane eller alkoholikere, så lenge de oppfører seg som folk.
14.17
Å åpne en hermetikkboks fylt med erter. Tømme ertesafta på gulvet i bussen. På gulvet ja. For å så spise ertene med fingrene. Fingrene ja. Er ikke folkeskikk. Narkoman eller ei. Gjør det i ditt eget hjem eller utendørs, men ikke gjør det på bussen.
14.17, 5
Jeg går ned og står, gladelig, resten av turen.
15.30
Jeg bakte focacciabrød og knakk slikkepotten. Å være dattera til dronninga av gjærdeig er hardt nok som det er, om ikke redskapene skal begynne å knekke og. Slikkepott og gjærdeig? Funket som bare det. Nå har jeg ikke slikkepott lengre.
15.46
Jeg vurderte om jeg i det hele tatt skulle tørre å dra på trening. Å sette meg selv i fare, men jeg dro. Det gikk bra. Ingen fall, skader eller narkomane å se.
17.09
Jeg trodde at lykken hadde snudd.
17.09,5
Jeg tok feil. Eller?  Ei drita due kom imot meg i hundre og helvete. Sneiet hodet mitt og fløy videre. Hadde jeg hatt en dårlig dag så hadde jeg blitt truffet av dua i øyet.