Miss Harmonica

by Julie Marlen Engel

Jeg er ferdig med sang og bass. Nå er det munnspill som gjelder.

Jeg kunne synge nesten før jeg snakket. Jeg komponerte mine egne sanger som varte i timevis. Improvisjasjon med andre ord. Da jeg var rundt seks år begynte jeg å spille keyboard, av typen Yamaha.  Jeg orket ikke å lære noter, så jeg lærte meg sangene utenatt på gehør og latet som om jeg leste notene mens jeg spilte. Jeg brukte å spille for mormor. Da satte jeg på demoen på keyboardet og lot som om det var meg. Jeg vet ikke om hun vet at det ikke var jeg som spilte. Det har jeg glemt å spørre henne om. Uansett så syntes hun at jeg var makeløs. Og det var jeg jo og. På mitt vis. Jeg vet ikke om noen gjennomskuet meg. Keyboardkarrieren ble kort.

Da jeg var rundt 13 år begynte jeg å spille gitar. På mammas gamle og trofaste nylonstrenger. Den første sangen jeg lærte var selvfølgelig «Tom Dooley» og den andre var «Don`t look back in anger». Jeg hadde tydeligvis talent, siden det er en f i den og f er kanskje det vanskeligste grepet. Jeg spilte også «Yellow Submarine» og «Heart of Gold». Du trenger ikke å kunne noter for å spille gitar. Det er fint. Lillesøstera mi ble fort bedre enn meg på gitar. Storebror og ex-rockestjerne i Ponderosa spilte bass. Jeg fikk bassen og begynte å spille. Det er lettere å spille på fire strenger. Og bass er tøffere. Jeg spilte i Liten Drake, som spilte tung, tung, erotisk rock. Vi hadde det mye gøy. Jeg spilte også tamburin. Det er mye vanskeligere enn man skulle tro.

På musikklinja ble jeg tvunget til å spille piano. Jeg måtte lære noter. Det var et helvete. Sangene var for lange til å lære utenatt og jeg ble gjennomskuet på dag en. Jeg prøvde å skylde på at jeg hadde glemt brillene mine og ikke så notene. Læreren, som  var et monster av en mann,  fnøs og sa «du ser ikke dårlig. Du er noteblind» og så gikk han. Jeg møtte ikke opp i timene og fikk ny lærer. Hun var minst 70 år og tålte ikke lys fra lysrør. Jeg spilte «Love Story» i mørket. Jeg vet ikke om hun døde eller hvor det ble av henne. Jeg fikk ny lærer. Han var super. Jeg lærte en utrolig vanskelig sang  «Asturias Leyenda«. Jeg øvde og øvde. Og jeg ble skikkelig god på bare den. Jeg fikk 5 i piano.

Jeg måtte også arrangere verk for firstemmig, blandet kor.  Det var et helvete. Jeg fikk heldigvis 2 på eksamen.

Til jul i fjor fikk jeg et munnspill av kjæresten. Nå øver jeg for harde livet for å bli god. Jeg spiller «Jingle Bells» skikkelig bra nå. Det er mye vanskeligere å spille munnspill enn det jeg hadde trodd. Det er mange hull og det kommer to forskjellige toner ut av hullet. Tonene styrer du på inn og utpust. Jeg har mildt sagt et traumatisk forhold til noter. Man trenger ikke kunne noter for å spille munnspill. Det går i tall. I like. Jeg gleder meg til å holde konsert i Festiviteten neste jul. Kanskje drar jeg på turne og.