Sleepless nights are killing me softly

by Julie Marlen Engel

Å bo ved siden av en brannstasjon og en togstasjon setter sine spor. Men det får da være grenser.

De første dagene jeg bodde her var det vanskelig å sove. Jeg våknet hver gang brannvesenet rykket ut og hver gang et tog passerte. Det tok bare tre dager å venne seg til lydene. Nå sover jeg som en stein. Da jeg var hjemme på Frei i jula var det vanskelig å sove fordi det var helt stille.

01.10: Et stort jernrør går i asfalten med et smell. Helvete starter. Det høres ut som om Karius og Baktus har tatt over Tara Station. De har svære slegger og borr på størrelse med luftskipet Hindenburg. Det er umulig å sove. De torturerer meg helt til 05.00. Når stillheten endelig senker seg over Townsend Street har jeg for vondt i hodet til å sove. Tre netter på rad.

I natt prøvde jeg å overse lydene ved å se på NRKs nett-TV. Bare dritt. «Dating i mørket» må være den dårligste TV-produksjonen siden Villa Medusa. Jeg blir så flau av å se på det. Jeg ville se på «Kjendis barnevakten», men det gikk selvfølgelig ikke. Da måtte jeg ta til takke med den engelske dokumentaren «Historier om graviditet». Og den var svært underholdende. Klokken 03.00 tok jeg meg en dusj og så en episode av Glee. Så sovnet jeg endelig.

Dagens plan er å se Glee, handle mat, vaske leilighet og klær og i kveld så skal vi på kino. Der skal jeg spise popcorn og kanskje en sjokolade. Jeg må også kjøpe noen filmer vi kan se i natt. For man får jo faen ikke sove i spetakkelet.
– «Det jallar i heile bygda».

Advertisements