Nissen e tissen

by Julie Marlen Engel

Hadde det ikke vært for Hans Rotmo, hadde dette vært en bedriten 1. søndag i advent.

19.27
Det er lenge siden jeg har vært så syk. Og når 1. søndag i advent blir forsømt da er jeg virkelig syk. JUL-ie Marlen leker ikke advent. Jeg våknet til  et vinterkledd Dublin. Det hjalp ikke, Jeg dusja så strømmen gikk. Gleden ved elektrisk dusjpumpe. Jeg sov. Jeg skrev. Jeg gråt. Jeg skrev. Jeg hørte på julemusikk. Jeg gråt. Nå har jeg mer eller mindre gitt opp oppgaven og tenker at det får gå som det går. Jeg har over 2000 ord og en upåklagelig bibliografi. Innholdet og strukturen er det verre med. Men jeg ga meg ikke.

01.55
– Legg merke til tidspunktet.  Jeg er ferdig. Jeg har klart det. Og jeg er fornøyd. Om jeg så skal si det selv, så har jeg skrevet 3219 kloke ord om krigen i Tsjetsjenia og medias dekning av den. Jeg er jævlig syk, ser ut som en gal professor, men er lykkelig. Ubeskrivelig lykkelig. For tre timer siden var jeg på randen av depresjon og elendighet. Nå er jeg i toppen av juletreet. Mitt fiberoptiske juletre skinner om kapp med mine neddopa pupiller (kun på febernedsettende). Rolf Just Nilsen synger «Julekveld i skogen» og det ble nettopp slik jeg ventet; det ble advent alikevel.

Usensurert; du får ikke se slike bilder på fotballfruens blogg, for å si det sånn.