8200

by Julie Marlen Engel

8200 ord. 22 dager. 13 skoledager. 531 timer. Til juleferie.

Ja. Jeg teller faktisk timer. Fra og med neste uke teller jeg minutter. Oppgave fem av åtte er levert. Jeg har kravlet meg over kneika. Nedoverbakken gjenstår. Det eneste som er verre enn å gå oppover er å gå nedover. Det fikk jeg erfare da jeg var på trening med Grønnlandsfarerne i sommer.

Jeg gleder meg til søndag. Da skal seks av åtte være ferdig. Jeg skal høre på julemusikk og sette opp juletreet mitt. Og bake kakemenn. Juletreet er fiberoptisk. Jeg har ønsket meg et sånt hele livet. Jeg skal ha det med til Frei, om jeg så må ha det i trusa. – Long story short; en kamelon  ble smuglet fra Spania i en truse. Ikke min truse, bare så det er klart. Jeg har, til mitt forsvar, ikke vært i Spania.

Kjæresten er på øving til konserten 8.desember. Jeg skulle ha lest en bok eller to, men jeg orker ikke. Jeg må ha litt fri. Jeg har kommet til sesong 5 av Gilmore Girls. Det begynner endelig å skje ting. Fantastisk morsomt at de så på Pippi her om dagen. Pippi Longstocking. Jeg elsker Pippi.

Det nærmeste jeg kommer snø i Dublin er forhåpentligvis såpeskummet fra kanonen utenfor Brown Thomas. Det blir mørkt i Dublin rundt klokken fem. Det er korte dager. Heldigvis. For nå begynner jeg, sånn i det små, å lengte hjem til mamma mi. Mamma mi er verdens beste julemamma. Hun kan lage alt. Hun er ikke så god på krumkaker, men det er fordi hun er perfeksjonist. Vi perfeksjonister hater å gjøre ting som vi ikke får til. Derfor blir de av og til litt spesielle, men gode. Jeg setter uendelig stor pris på at mamma lager verdens beste jul med tjukklefse, tynnlefse, krumkaker, havreflarn, mandelflarn, kokkosmakroner, marsipan, kransekakestenger, Sara Bernard, Serinakaker, potetmelstopper, julebrød, kakemenn og pepperkaker. Jeg elsker jul. Virkelig.