Jazz heart

by Julie Marlen Engel

Torsdagfredag. Nye dansesko. Jazz. Lykke.

Fantastisk vær i Dublin. Torsdag er den siste dagen med undervisning på min timeplan, det gjør det til en torsdagfredag.

I dag har jeg gjort noe som jeg ikke har gjort på 9 år. Kjøpt nye dansesko. Egentlig var det ikke jeg som kjøpte de for ni år siden. Jeg var 12 år. Alt jeg ønsket meg i hele verden var et par sorte, Capezio dansesko. Jeg kan erindre at jeg tegnet opp den høyre foten min, som faktisk er ett skonummer større enn den venstre, på et ark. I tilfelle mamma ville bestille de til meg til jul. Jeg håpet og ønsket, men fikk ingen dansesko til jul. På trettenårsdagen min, 2. januar derimot,  fikk jeg esken som hadde ligget oppe på skapet på veskerommet. Og der var de. Mine første dansesko. Og som jeg danset i de.

Mange av mine aller beste minner og venner, har jeg fått gjennom dansen på Anett`s Danceteria. Det var mitt andre hjem.  Det var der jeg lærte at du ikke skal leve etter janteloven. Det var der jeg fant meg selv.

Mange gode minner kom fram i dag da jeg kjøpte nye dansesko. De gamle ble dessverre stjålet. Den gamle modellen har gått ut av produksjon nå. De har fått en ny, litt mer klumpete en. Men de funker sikkert. Jeg syntes det er så gøy å danse igjen. I noen år har den gleden vært litt borte og glemt. Nå er den tilbake. Men fancy treningssenter og nye dansesko blir aldri det samme som duggfrisk danceteria med store sprekker i parketten, fjærdrakt på den gule veggen og JUST DO IT-klistemerket på speilet.

Nå skal jeg på jazz og gjøre en av de tingene som gjør meg mest lykkelig i hele verden. Danse.