The cure

by Julie Marlen Engel

Influensahelga går mot slutten.

I går nådde jeg bunnen. Klarte så vidt å stavre meg ut på italiensk restaurant. Jeg tror de hadde den beste pastaen jeg har smakt, men jeg kan ikke si det med sikkerhet. Ubevisst i gjerningsøyeblikket.

Jeg var derimot ikke så ubevisst at jeg ikke fikk med meg at trubaduren i Temple Bar sang The Pogues «Fairytale of New York». På en lørdagskveld i september. SEPTEMBER! Er ikke det en julesang i Irland? Så nå er jeg på julekjøret. I september. Riktig nok startet jeg julehandelen i mars, men det er strengt talt forbudt å høre på julemusikk før desember. Det vet vel alle. Forklaringen her må være at trubaduren var så beruset at han rett og slett tok feil av månedene. Begge slutter jo på -mber liksom.

I dag er formen bedre.
– Du har vært på shopping i to timer. Det må være et tegn på at du er på bedringens vei, sa kjæresten da vi var på ZARA.
Jeg må vel si meg enig i det og håpe at jeg ikke får et tilbakefall i morgen. Men det var nødvendig å dra ut for å kjøpe varme klær så jeg ikke blir syk igjen.

Og for de som lurer på hvor trygg blokka mi er, så er svaret følgende: du kan ha nøklene stående på utsida av døra hele natta uten at noen kommer inn, eller tar de. Så vet vi det.