Happy Arthurs day

by Julie Marlen Engel

Arthur Guinness day i Dublin. Alle skulle løfte glassene i en skål for Arthur klokken 17.59 irsk tid. Jeg, for min del, var på skolen.

Det tok 30 minutter mer å ta bussen hjem fra skolen. Alle pubene var stappfulle. Oh Joy. Arthurs day burde vært på fredag.

Det regner fortsatt leprechauns. Du vet at du er i Irland når det er oversvømmelse på nærbutikken. Jeg begynner å skjønne hvorfor de har teppegulv over alt. Hvis det ikke hadde vært det, så hadde det jo blitt livsfarlig glatt på gulvene.

En av de hundre tiggerne i Grafton Street satt å gråt. Strigråt. Barfot. I regnet. Jeg ble trist i hjertet mitt. Men jeg begynner å bli vant til det. Skremmende egentlig. Å bli vant til å se mennesker med skjebner verre enn døden og overse de. Jeg er så ufattelig heldig og setter så uendelig stor pris på det. Jeg bare glemmer det av og til.

Skoledager fra 09.30 til 18.00 sliter på psyken. Heldigvis er det ikke hver dag. Creative Writing var som ventet, kjempebra. Så utrolig morsomt å skrive. Usikker på om jeg skal ta det før eller etter jul. Valgets kvaler.

Jeg gleder meg til fredag. Jeg gleder meg til lørdag, jeg gleder meg til søndag. Og resten av livet.