Litt snytt av RaumaRock

by Julie Marlen Engel

Seinvakta forrige fredag ble tilbrakt på RaumaRock. Jepp. Jeg har verdens beste sommerjobb. Herlig å være tilbake på Åndalsnes!
Bare Egil Festivalen var fantastisk, som ventet. Utrolig morsomt at han underholdt fra to scener og publikum flyttet etter. Backingbandet er det heller ingenting å utsette på. Nordmøringene i El Cuero og mr. Frantzvåg  er proffe.

Jeg var veldig spent på Shining. Jeg syntes i utgangspunktet at albumet «Black Jazz» er en smule for hard og flinkis for min del. Og, don`t get me started, når det gjelder mine meninger om saksofon. Men jeg ble svært gledelig overrasket. Selv om jeg ALDRI kommer til å sette meg ned å høre på den skiva igjen, så var de fantastiske live. Og jeg tar tilbake mine stygge, stygge utsagn om saksofon. Hvem hadde trodd at saksofon kan være tøft? Da må det vel nevnes at mannen som spilte på saksofonen var skikkelig tøff og da… Og det har jo litt å si.

Åndalsnes er en flott by og har en flott festival. Men prisen er litt stiv. 700 kroner for dagspass med kun seks band. På Storås kostet det 640 og der var det 18 band. Bare for å se det i en større sammenheng liksom.

Og så til følelsen av å være snytt. Lørdag var det duket for overrasklelses konserten. Da var jo ikke jeg der.
– Ingen andre enn den innerste krets vet hvem som spiller. Jeg vet ikke helt om jeg liker det konseptet. Å unnlate å annonsere et band av betydelig størrelse er litt spesielt etter min mening. Og det kan da umulig trekke mer folk. Og i alle fall når det er Raga Rockers vi snakker om. Verken John Olav Nilsen & Gjengen, Åge eller Datarock hadde fått meg til å betale 700 kroner for en kveld. Men Raga Rockers: lett. Men siden festivalen har gjort dette to ganger på rad, så gjør de det vel igjen neste år og. Gleder meg likevel til tiårsjubileum. Nakken har vel noe lurt i ermet. Men plis ikke hold det hemmelig hvis Black Sabbath kommer da.

Gåte var også der, men de var bedre på Storås.