Fantastiske Storås

by Julie Marlen Engel

Det er seks år siden sist jeg var på Storåsfestivalen og så Gåte. Det ble et fantastisk gjensyn med både Meldal og bandet. Storåsfestivalen er virkelig noe helt for seg selv.

Flotte omgivelser, flotte band og mange flotte mennesker. Storåsfestivalen er tilbake i de rettes hender, og jeg håper at festivalen vil bli arrangert i mange år framover.
Oppsummering av helgen:

Regn: Dessverre regnet det en god del innimellom, men det la ikke en stopper på humøret.


Mygg: Det er ikke mygg på Storås jo! Fantastisk!

Mat: Var for feig til å teste elgtacoen og valgte pizza. Verdens mest fantastiske pizza. Og vafler. Med hjemmelaget jordbærsyltetøy. Nammis!

Fashion: Det store på Storås var dongerishortsen, en kort en, og Hunter-støvler. Utrolig morsomt at Gunnhild Sundli hadde på seg omtrent det samme som stylist Hege Biermann kledde oppp Storås-modellen i festivalmagasinet til Adressa i. Jeg for min del kjørte boots og tights med regnjakke den ene dagen og strømpiss med langstrømper den andre dagen. Regnjakka måtte dessverre anvendes begge dager.

Band:
Elephantine: Joa, spilte av seg skjorta de. Men noe storfan blir jeg nok aldri. Ufengende låter og for svak vokal for min del.
John Olav Nilsen & Gjengen: Synger falskt og er kjedelig. Kjenner det på pulsen at det aldri vil nærme seg.

Jack Dalton: Jesus, som de må ha øvd. Superbra. Og Jimmy blir bare bedre og bedre.
The Pink Robots: Overraskende bra live. Kjedelige låter, men vokalistene er helt fantastiske.


Gåte: Bare en ting å si: Ubeskrivelig. «Brudemars fra Jamtland» var høydepunktet. Gunnhild Sundli er, etter min mening, Norges beste kvinnelige vokalist.


Bjørn Hellfuck: Fis, drit og tiss. Ja, nei. Og hva er det med maskene? Er du redd for at mora di skal se at det er deg eller?
The Black Sheeps: Ny trommis og bassist. Er de ikke litt for gamle til å synge om hunden Camilla nå? Ikke så søtt når man går på videregående kanskje? Men kua skal vel melkes til jurene er dratt av…
Kråkesølv: Spark meg framover, bakover eller hvor du vil. Jeg liker de ikke. De har for mange ordtak og metaforer i låtene til at det funker for mine ører.
22: Aerobic og veggismat=Gærninger.
Veronica Maggio: Ville nok passet bedre på en av de mindre scenene. Det ble rett og slett for tamt. Men synge, det kan hun. Og kult at hun har kvinnelige bandmedlemmer
Skrult: Kule gutta fra Ålvundfjord. De heier vi på!
D.D.E: Tjollahopp. Folket på campen kom rullende ned for å se Bjarne og co. Et ubeskrivelig syn med andre ord. På et tidspunkt kledde folk av seg på overkroppen. Damer og ja. Konserten var en trønderfæst med stor t og æ. Og D.D.E hadde pyro så det holdt. Nesten reine KISS-stemninga på Storås.

Alt i alt en meget vellykket helg på jobb. Og det beste med å være «presse» på festival er at man får tilgang på vannklosett.