Urkvinnen i meg?

by Julie Marlen Engel

Julie Marlen gjør ting hun ikke kan: Afro dans.

«Dette er dansetimen for de som har lyst på en artig og god treningstime uten å måtte pugge vanskelige trinn med fancy armbevegelser. På Afro kan du å glemme tid og sted, bare danse og ha det gøy! Ser bevegelsene pene og ryddige ut – danser vi ikke Afro! Ser vi derimot ville og gale ut – er vi definitivt inne på noe.» www.3t.no

Den mest populære timen på 3t om dagen. Jeg måtte selvfølgelig finne ut hvorfor.

Endelig fikk jeg booket en time Afro. Jeg har store forventninger. Afro er som Zumba, alle vil gjøre det. Og da vil vel jeg og?

Det er ti for mange i lokalet. Kanskje 15. Dette blir trangt. Jeg beholder skoene på i frykt av at en av amazonene skal ta livet av tærne mine.

Ned i knærne, løs i kroppen. Slipp alle hemninger. Slipp deg løs.

Jeg kunne telle på en hånd de som virkelig slapp seg løs. De som virkelg ikke brydde seg om oss andre. Det var de som hadde det gøy. Resten latet bare som. Det var tydelig. Musikken var overveldende. Ikke afrikansk, morsom, livlig og inspirerende. Heller monoton, kjedelig, ensformig techno. Skuffende.

Morsomt: Ikke så veldig.
Vanskelig: Ikke så veldig.
God trening: Til en viss grad. Man blir svett, men jeg følte ikke at jeg hadde trent like hardt som spinning eller aerobic.
Frister til gjentakelse: Ikke så veldig. Hadde instruktøren vært bedre og musikken mer inspirerende.