Panikk! Panikk! Panikk!

by Julie Marlen Engel

En liten historie om en rosa koffert; Samsonite.

Klokken var 01.34. Jeg hadde pakket ferdig og var klar for en god natts søvn før reisen. Jeg lå i sengen og så over mine åtte pakkelister. Jeg hadde husket alt. Da kom jeg på at jeg ikke kunne låse min relativt nye koffert. Den er stor, rosa og fra Samsonite. Kvalitetskoffert. Fin koffert.

Jeg fant fram det lille heftet med bruksanvisning. På side to var det godt forklart med bilder og tekst. Det så lett ut. Og det var lett.

Jeg fulgte anvisningene og låsen gikk igjen. Og sannelig gikk den opp igjen og. Flott, tenkte jeg. Da kan vi det og. Jeg følte at jeg måtte øve på låsingen en siste gang. Bare for sikkerhetsskyld. Jeg gjentok prosedyren. Den låste seg og…Faen!

Den vil ikke opp! Faen,faen, faen! (sorry mamma.) Men her trengs det sterkere ord. Dessuten er det styggere å si svarte neger.

Låsen ville ikke opp! Jeg ble grepet av panikk. Jeg så for meg brekkjern og livet til Rosa Samsonite passerte i revy forran øynene mine! Jeg grep mobilen og ringte til min bror. Ikke fordi han er spesielt smart eller har spesielt god teknisk innsikt (sorry bro). Men fordi han er den mest distre personen jeg vet om. Han har mistet flere mobiler enn det du kan telle på to hender, han møter opp i heimevernet på Åndalsnes selv om han ikke skal det og han leiter etter hanskene sine som han har på seg. Bare for å nevne noe. Viktigst av alt: Han har en Samsonite.

Er det noen i verden som kan ha gjort noe så dumt, så er det han. Men det er seint og han kan ha lagt seg. Det ringer, det ringer, det ringer.

– God tur. Godt tur.
– Drit i god tur, jeg får ikke opp kofferten!!!!!!
– Oi da. Har du glemt koden?
– Det var ingen kode! Jeg brukte den som står på bruksanvisningen!!!!
– Oi da. Da kan jeg ikke hjelpe deg gitt. Du får google.

Jeg ser for meg at jeg må sitte oppe hele natta for å prøve alle koder mellom 000 og 999. Eller i verste fall bryte opp Rosa Samsonite.

Jeg får ikke puste. Det føles som om en elefant, eller kamel står på brystkassa mi.

Jeg  googler og finner et forum der flere idioter av samme slag som meg selv deler erfaringer om emnet. Jeg er redda. Løsningen er å begynne på 000 og jobbe seg oppover for å finne koden. Igjen ser jeg for meg en søvnløs natt.

Jeg starter. 000, 001, 002, 003. På 206 verker fingertuppene. 302. Hvor er de rosa gummihanskene og stetoskopet når du trenger det! 345. Jeg begynner å miste motet. 360.  Låsen går opp! 360. My new lucky number!

Jeg er reddet. Og jeg låser ikke kofferten igjen. Ever!