Armstrong og jeg

by Julie Marlen Engel

Rommet er mørkt. 50 sykler står som perler på en snor. Jeg har ingen sykkelshorts med pute i ræva, sykkelsko, sykkelhansker, eller sykkelskjorte. Men det har de. Lance Armstrongene i midtlivskrisen skal spinne frustrasjonene vekk. Og desverre må jeg se på.

Hvorfor er det  menn som er mest interesserte i utstyr, og ikke prestasjon. Det er jo bataljonen på bakersta rad, som er i verst  form. Men det er de som ser best ut, og det er det som er viktigst. I midtlivskrisen. Den ene i strammere shorts enn den andre. Akkurat som at de må vise fram at de fortsatt har «baller» . – Thank you!

I tillegg skravler de verre enn kjerringene sine. Som sitter hjemme med middagen klar, barna i seng, iført rosa babydoll. Nei, vent. Vi er i 2009 nå. Det skjer ikke gutter. Uansett hvor fort dere sykler.

Alt jeg ønsker er å få trene. I fred og i ro. Full fokus på meg selv. Men det er umulig det, når Lance fucking Armstrong, sitter bak meg og produserer like mye vann som Nidelven.

Faen, jeg er glad for at jeg ikke er mann.

Advertisements