Engel i helvete

by Julie Marlen Engel

Håret er falskt. En tynn remse hår henger i en tjafs under det korte, tuperte, ekte håret. Hvis jeg hadde satt fyr på det, ville hodet eksplodert. Det ser ut som et reir. Det bor ei kråke i reiret.

Hun har på seg en maske. En brun, svett maske som dekker hele ansiktet. Hun er ikke stygg, men tydeligvis har hun noen skavanker hun vil skjule. Jeg kaller det sparkel.

Ved første øyekast ser hun gammel ut. Ryggen er ikke helt rett og hun har en knekk i knærne. Men når jeg ser henne på nært hold ser jeg at hun er ung. For ung. Før var det noe som het 15 år og ukyssa, denne her er 15 år og ihjelkyssa. Jeg syntes synd i jenta, jeg priser meg lykkelig for at jeg er ferdig med den perioden i livet. Hun stakkar er midt i det. Hvis jeg myser med øynene er hun vakker. I den hvite boblejakka ser hun ut som en engel. En engel i helvete.

Det høres ut som om hun holder takta til en sang. Hvite, utslitte, billige støvletter er på vei mot Trondheim Torg. Den lille, stramme rumpa beveger seg rytmisk fra side til side. Jeg tar meg selv i å forestille meg henne naken. Hun oser av seksualitet selv om hun bare er et barn.

Hun minner meg om en liten andunge. En liten vettskremt andunge som har blitt forlatt av flokken sin. Underernært og ensom. Hun stavrer seg av gårde på bein så tynne som stilker, mens rumpa beveger seg som en metronom når hun går. Folk stirrer etter henne. Hun stirrer tilbake med et tomt blikk, omkranset av svart øyenskygge.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om hun er trist eller glad. Jeg vil at hun skal være trist. Hun må være trist. Jeg får lyst til å rive ut det falske håret og vaske av henne sminken for å se hvem hun egentlig er. Jeg vil trøste henne.

Hun stopper ved en minibank, fisker opp en pakke Lucky Strike av den enorme veska og tenner en sigarett. Lungene hennes fylles av svart tjære og hun blåser en sky av røyk ut i lufta. Sigaretten går inn og ut av de klissete leppene. Neglene hennes er avbitt og stygge. Jeg blir kvalm.

Den gamle mannen foran henne i køa er omsider ferdig og det er hennes tur. Hun tar ut 500 kroner. De har hun tjent ved å selge sin egen kropp. Gamle menn har forgrepet seg på den vesle kroppen og betalt for det. Da er det ikke voldtekt, det er hor. Og det er greit liksom. Pengene plasseres i en liten, lilla pung med paljetter. Hun legger pungen tilbake i den store veska. Hvis hun hadde krøket seg sammen hadde det vært plass til henne og i den.

De tynne stilkene fortsetter bortover gata i den samme takta som før. De blanke dørene går fra hverandre når hun nærmer seg, hun går inn på senteret. Målbevisst skrider hun mot en gjeng jenter som står i en sirkel midt på gulvet. Alle er like. De begynner å kvakke ivrig imot henne.

Endelig er hun trygg, hun har funnet tilbake til flokken.