Galskap og rock`n`roll

by Julie Marlen Engel

Når Diesel Dahl byr opp til dans, blir det selvfølgelig rock`n`roll. The Carburetors leverte og det gjorde også de som hadde møtt opp for å se på.

Lite folk, men mye rock i Verkstedhallen på Svartlamoen, som for øvrig viser seg å være et ypperlig konsertlokale. Det som møter deg i døra er lukta av svidd hud og synet av en mann som henger i taket etter to kroker som er hektet fast i huden. Du leste riktig ja, i huden. Den årlige tatoveringsmessa til Diesel Dahl lokker virkelig fram det meste som kan krype og gå.

Når mannen som henger etter huden får bakkekontakt, er det endelig duket for rock`n roll. Det hele blir sparket i gang av duren av en enorm motorsykkel, hele Verkstedhallen rister av begeistring. Og når de fem guttene, som egentlig er menn, entrer scenen er det ingen ting som skal spares på.

Med en vokalist som har like mye karisma som Alexander Rybakk og en stemme som Lemmy Kilmister må det jo bli et bra show. Og man kan lure på om bassisten egentlig har rømt fra Turboneger. Mer homoerotisk ”pouting” finner man bare hos denimfolket.

Carburetors gir deg det de lover, intet mer og intet mindre. Det er rett fram , energisk rock`n`roll hele veien. Men på et tidspunkt under konserten ble det i følge vokalisten «like stille som på Frogner». Stilheten blir brutt av «All alone».

Gitarist Kai Kidd danser på bardisken og i publikum, men det tar ikke helt av for min del, før ”Fast Forward Rock`n`Roll. Og det hele toppes når ”Kidd” entrer scenen med to tente fakler og blåser flammene ut i publikum. Det er kanskje Eddie som er frontfigur i bandet, men i kveld var det Kai Kidd som stjal showet.

De spiller alle godlåtene publikum forventer; ”Rock`n`roll forever”, ”Fire it up” og ”Allright Allright”, for å nevne noen. Og når sistnevnte skal spilles, trenger bandet hjelp og får med seg omtrent halve publikum på scenen. Frognefaktene forsvinner helt og The Carburetors er tight som faen.

Det er ingen tvil om at vi har med kremen av norsk rock å gjøre.